lørdag 26. april 2014

Nytt oppdrag

Tirsdag skal vi være underholdningsbidrag i Foreningen Norden. Vi skal bruke omtrent samme programmet som i 75  - årsdagen. Men denne gangen får vi med oss mannen til Siv. Han skal akkompagnere oss. Dessuten har han satt tone til noen av diktene som han skal synge. Det blir stemningsfullt.

lørdag 22. mars 2014

I farta

Torsdag kveld leste "Granitt og blå akkorder" dikt  i en 75 - årsdag. Det var 50 lydhøre damer til stede, og vi var invitert som "underholdningsinnslag". Det var en spennende opplevelse, og etterpå var vi veldig fornøyde. For det føltes som en stor ære å få et slikt oppdrag.

Nå blomstrer julerosa

fredag 7. mars 2014

Dikt

Hvert menneskebarn

HVERT MENNESKEBARN ER EN GAVE


som tusen små snøfnugg
i vinterkledd land
som stjerner
på himmelens hvelv
som perler
av glitrende sandkorn
på strand
er barnet et smykke
i kraft av seg selv


ABS (Fra diktsamlingen: "Granitt og blå akkorder" 2013

fredag 21. februar 2014

Nyere dikt




et kort intenst øyeblikk

I morgenstillheten
sveiper morgenstråler
over horisonten

Akkurat da,
idet lyset treffer landskapet,
kjenner jeg at lykken bor

bak øynene


TANKANE ER IKKJE TUNGE

Tankane er ikkje tunge
for tårer som renn
gjer byrdene lette å bere

Så lar eg dei renne

da veit eg så vel
at livet smiler



Som fløyelsmyke hender
smyger dagen stille inn
gir meg av sin sommerglede
gir meg ro i sinn  
kvelden mørkner tidlig
en sommer er på hell
den ber meg sitte stille ned
og kjenne denne kveld
at livet rusler videre
alene av seg selv



        



Som en vandrer i jordens hage
møter jeg dagen med åpent sinn
tar imot gavene,
alt den vil gi meg
lar øyeblikkene komme inn

Dagene viser seg fram
med vakre toner og ord
Jeg vil takke for det, 
alt sammen

Så ta meg i hånden,
vær med meg
Slå ring om vår jord!



MENINGEN












Det fins dager da alle inntrykk
forsterkes til virkelighet
når alt det du ser
gir innsikt
og følelser bare er
fylt av en inderlig varhet
en varme, et åpenbart svar
at hensikten er å gripe
om livet nettopp i dag

Smakebiter fra "Granitt og blå akkorder"





De vakreste ordene


I vindens sus
og i perledråper
i skogens trær
og i blomstereng
i bølgeskvulp
og i stein og mose
i kantareller
og silkeseng

De vakre ordene
som jeg kjenner
er ord som disse
og enda fler

Jeg maler ordene
til et bilde
og gir dem til deg
fordi du ser


ABS         



MOT STJERNER

Det finnes et svar i mørket
der rolige åndedrag hviler
lik årer som pløyer vannet
omgitt av milde vinner

Jeg ror min båt gjennom livet
ror mot det åpne havet
bruker min kraft og min styrke
starter på veien tilbake

I bølgene ligger min styrke
I stjernene leser jeg kartet
I vannet som skvulper rundt båten
høres musikken i altet

ABS13




BARN AV SAMME ORD

side ved side
på ytterste hede et sted
formet vi tanker til ord
smått blir til stor
der tause ord taler

ABS





Det jeg ser

Jeg ser bare det jeg ser
men bakom -
jeg aner en kraft
som viser meg at det er mer
bak regnbuens fargeprakt
bak farger på himmel og sky
bak skogbunn
bak mose
og lyng
bak skyer
bak vannets speil
bak båter
med hvite seil

ABS

Publisert i "Granitt og blå akkorder" 2013


Anmeldelse


Da vi åpnet lokalavisa i dag, fant vi en flott bokanmeldelse. Vi er både rørt og takknemlig for  alt dette som skjer.

Jeg vil her sitere noen linjer fra kritikken:

- Diktene er korte og konsise med klare, nære budskap. Mange av dem har bunden form, hvilket frisker opp i en tid da dette ikke lenger er så vanlig.

- Men langt fra alle dikene gjør en mollstemt. Jeg får snarere en følelse av nærhet til naturen og rolig ettertenksomhet.

- Boken er illustrert med stemningsfulle fotografier som passer til diktene, alle med naturmotiver, og dette gir leseren en ekstra dimensjon. Ta et avbrekk i hverdagens kav med noen sider fra denne lille boken, den gir ro og livsinnsikt.

Barndommens gate

Dette er  barnsomshjemmet mitt!
Nå er gata jeg bodde i bare et minne...




Nabohuset fra min barndoms gate
 står plassert på murene til mitt barndomshjem.
Ved enden av Moldegata på Romsdalsmuseet
ligger min barndom...







barndommens gate er borte
der gangstien bukter seg frem
sto det fem hus den gangen
nå er det ingen igjen

der hvor vi lekte den gangen
ligger et flott hotell 

speiler i tusen ruter 
barndommen og meg selv


utsikten er den samme
fjorden med øyer og skjær
langt borte, på andre siden
kommer snødekte fjell så nær

ingen kan fjerne et minne
bakenfor alt finnes mer
jeg sitter helt stille på benken
hører et barn som ler


torsdag 20. februar 2014

Tanker om sorg

Disse diktene ble skrevet sommeren 2013, en sommer som ble veldig spesiell. Mye var hyggelig og fint.  Men sorgen kom på besøk hele tre ganger.  

For noen korte sommeruker siden ønsket vi hverandre god sommer.  Men så, i løpet av noen korte timer,  ble et lys slukket.

I går fulgte vi henne til hvilestedet. Aldri mer skal vi se henne komme ivrig og glad for å delta med liv og lyst på Parkinsontrimmen. "Jeg er ikke syk, jeg har bare Parkinson", sa hun.  Når dagene blir tunge, vil jeg huske ordene hennes. For selv om vi har en kronisk sykdom, er  ikke hele vi syke. Det er den friske delen av oss vi må huske. At selv  med diagnoser av ulike slag, kan man velg å gjøre det beste ut av livet. 


Jeg har stått ved noen graver
der jeg tok et stumt farvel
stirret ut i mørke intet
når det led mot kveld
Mennesker jeg kjente
ble blåst vekk på et sekund
Livet er forunderlig
så fylt av «rop» i grunn

Vakre toner, vare ord
løsnet tårene på kinn
De fikk sorgen til å lette
viste skjønnheten omkring
åpnet hjertet for et budskap,
det som hører døden til,
Være tom og være stille
Jeg lar sorgen slippe inn

Å smile mens jeg gråter
er det eneste jeg vet
når jeg hviler meg i ordet
fra en evig kjærlighet
Jeg kan tørke tårer av
og fortsette med mitt
ta de gode minner med meg

selv når livet mitt er stritt

ABS13







Noen ganger tenker jeg på livet som en landevei. Vi vet ikke hva som befinner seg rundt neste sving. Sorger og gleder veksler.
Det kom en trist telefon. Jeg ble helt stille inni meg. Og tom.
For to måneder siden satt hun her uten å vite...En sprudlende, nydelig dame - med stor omsorg for folk og dyr. En nabo som alltid smilte blidt og hadde tid til en prat.
Hun skulle bare ha en helsesjekk...

For en uke siden var det ikke mer å gjøre.
Så fort.
Så brutalt.
Da var alt kommet så langt at hun ikke lenger forsto hva som skjedde med henne. Som om hun alt hadde begynt på en ny vei.




Jeg skrev en gang om sorgen, slik jeg selv har opplevd. den. Diktet står i diktboken min:"Kontraster i mitt landskap".

SORG

Sorg er et møte
med alt i livet
fra første glede
til siste stund

kaos
så voldsomt
så vondt

med tiden blir tankene milde

rik er du
som eier et minne
som møter døden
med
sorgtunge øyne

ABS08


DIKTET UNDER SKREV JEG ETTER TAPET AV EN VENN



Det uforståelige

bak mørke ruter
finnes bare iskald kulde nå
ingen vinker mer

men du var jo her
nettopp

?


 ABS13

To dikt om Utøyatragedien




for de kom ikke igjen
de kommer aldri igjen
de bare var der
og forsvant
i et langt og vondt øyeblikk

tomheten kan aldri forstås
ikke av noen

ti vonde uker med rettergang
hva er vel det
mot alle liv som ble borte
all sorgen som han forvoldte
alle dem som mistet

bare rosene er igjen
og stillheten


ABS 12




Helter

Det er så mange offer etter Utøya... Hver gang jeg ser bilder fra "hjerteøya", fatter jeg ikke at disse grusomhetene virkelig fant sted...
Historien om en av dem som reddet så mange liv, er også sterk. "Jeg gjorde det jeg måtte", sa han, men bildene av alle dem han ikke greide å redde, vil ikke slippe taket. Skrekkbildene er for alltid  meislet inn hos alle som var vitner til terroren.


Vi gjorde kun det vi måtte
satte livene våre på spill…
slik sa han det uten å nøle,
han som reddet så mange liv

Gleden over å trå til
med livet som innsats og kraft
drukner i skrik fra et indre
fra dem som ikke fikk plass

De fikk en fortjent medalje,
et symbol som til «evig tid»
skal minnes den bragden de gjorde:
å sette til side sitt eget liv

Av alle de helter jeg «kjenner»
er disse de største jeg vet
de gav alt de hadde og viste
at livet er kjærlighet

Anne Britt, november 2012


Tanker ved et årsskifte


Ennå en tid skal lysene brenne
mot kveldshimmel mørk og svart
ennå er julen her, det kan vi kjenne
men nyåret kommer nok snart

tider skal komme, og vi tar imot
de gaver som drysser ned
livet som går så altfor fort
har sorger og gleder med

noen ganger er livet stritt
så lysner det litt etter litt
for veien går alltid videre fram...
Se det er mottoet  mitt

ABS12




tirsdag 4. februar 2014

Kulturkveld i Berg kirke 30. januar 2014


Det blåste kaldt i vinterkvelden                       
der snøen føk omkring i iskald vind                             
det lyste varmt fra vinduet i kirken                              
der noen ba oss om å komme inn                               

vårt sinn ble fylt av blå, blå toner                                 
de fant sin gjenklang i det åpne rom                            
der vare ord var fylt av stemning                                 
hos alle dem som var der og som kom            

små dikt fikk følge av gitaren                          
som trubaduren tolket med sin sang                            
ble fulgt av Saxofonens hese toner                              
som fylte hele rommet med sin klang               

da alle ord og tonene var borte                       
og vi som var der hadde vandret hjem             
sang tonene i våre hjerter                                            
i rommet var et ekko blitt igjen                                   







søndag 26. januar 2014

Diktkveld

Torsdag kveld


skal "Granitt og Blå akkorder" ha diktkveld i Berg kirke. Vi gleder oss.



Se annonsen Her:

Du kan lese om Berg kirke HER

Jeg skal starte med å lese diktet: Bro


Bro

Ord kan vandre
med lette steg                                
lage fotspor
treffe et sinn                                   

Tanken ligger der
ensom og var
bygger bro
slipper andre inn 

Veien blir til
når ord finner fram
de vokser
når noen ser

bare den som vet
kan forstå
at bak ordene
fins det mer